120
VIII.
CHRONICON EPISCOPORUM AROSIENSIUM.
mester Biorn war koradh q) for sin klogheth
han wille ey taka sek thetli omak vppa
oc ey fwlleliga sigia segh ther i fraa
her Hans Marquardson togh ther manligh vti
kom honwm ther aff oc giorde stiktheth fry.
Johannes episcopus
Sidhen koradis r ) her Hans oc war i Room
loth sigh ther wigia oc biscop hem kom
ban ledh mothegandh s ) som tha war i wauwm
fik mikith ighen som borthe war for honwm
sith herskap oc rike war han tro
saa giffwe honwm gwdh ewynneliga roo.
Brynnolphus tercius episcopus
Jak Brynnolff then tridhie kom etfther alle *)
thi wil jak gwdi myn sticke befalle
oc hans modher Maria the millasthe mo
hon bidia for mek nar jak skal do
epther theth jak kom u ) oc ecke for
tha byr mik nw ganga forsth aa dor
Resignando claues
Maria tw wetz medii en godh acth
jak haffwer tik tienth epther myn makth
fintz nokor bristh iak Ayr til nade
war tw myn frelsiska fran allan wade
her haffwer tw tina nikla ighen
gwdh lathe mik ewynneligh bliffwa thin wen
ath jak motthe saa myne sticke wendha
theth jak motthe glædis for wthen ændha.
VIII.
ClIRCmCON EPISCOPORUM ÂR0SIENS1UM.
EX VETUSTIS RHYTHMIS LATINIS EXTRACTUM A PETRO SwART EP. ArOS.
Jam E. Benzelio notum fuisse videtur, nam in Monumentis ejus p. 225 commemoratur
"vetus catalogus episcoporum Arosiensium MS. quem nobiscum communicavit antiquitatum patriæ
indagator sollers Nicolaus Rabemus”, sed de msenti vetustate vel auctore nullam mentionem facit.
Postea nobilissimus A. A. v. Stiernman in Breviario Arosiensi, impresso Basiliæ an. 1513, quod
an. 1740 emerat, invenit annexum breve manuscriptum hujus tituli: "Ett kort Vttog vtur en
gammal pergaments Munckebok/ som i Capitulo förvaras och dervti ibland annat/ på Latinska
rim beskrifwer en Decanus alla Biskoparna, som warit i Westerås/ i den Romerska lärans tid;
hwad deras namn warit/ och hwarvti deras förnemsta gierningar bestått: item hwad tid de lefwat;
hwilket således är på Swenska förwändt af Petro Andreæ Nigro"; quod deinde cum annotationi
bus edidit Holmiæ an. 1744 in 4:to. Stiernman recte vult concludere, hunc Decanum, auctorem
veterum rhythmorum, quos P. Swart (episc. Arosiensis 1556—1562) suetice extraxit, eundem
esse ac Ragvaldum, cujus "Latinska rimkrönika öfwer Biskoparne i Westerås" commemoratur in
septimo episcopo; difficilius autem est,, pro certo affirmare, Ragvaldum solum primæ partis
(usque ad annum 1401) esse auctorem, — quod in octavo episcopo legitur "Alla dessa 8 Bisko
par voro utlänningar, men alle desse efterföljer woro inländske och i Swerige infödde” et XXILus
episcopus duoque ejus proximi successores Dani sunt, — dein Ragvaldi exemplo diversos opus
in tempora Reformationis continuasse; quamvis veritatis speciem hæc conjectura præ se ferat.
q) Scriptor lapsu quodam pervertit nomen, quod erat Petrus
Laurentii (cfr. Chron. Rhythm. SS. rer. Suec. I. 2. p. 148).
Petrum electionem recusasse, si re vera talis occurrerit, ve
risimile est, quia numquam titulo episcopi utitur, sed offi
cialis sedis Scarensis appellatur in literis an. 1453 et an.
1454 d. 2 Januarii solum decanus (orig, in Archivo Regni).
Obiit an. 1464, eodem die, quo rex Carolus a Gedano re
versus est, v. SS. rer. Suec. H. 1. p. 165; ex nota m. ibidem
apparet, eundem esse ac hunc Beronem, qua re, quod in
nota 1. ibidem dictum est, refutatur.
r) Electus Scarensis (omisso nomine) commemoratur an. 1461,
d. 24 Decembr. in literis Johannis Joh., archidiaconi Scar.,
de hereditate curati de Ylistadha (orig. chart, in Archivo
Regni).
s) B.: mottgongh.
t) Jam an. 1478. Brynolfus vocatur episcopus (lit. orig, in
Archivo regni) Rhyzelius et Tidgren tamen asserunt episco
pum Johannem in annum 1480 vixisse.
u) Hic forsan verbum 'sist* omissum est. Ultima linea vide
tur significare, imaginem Brynolfi, ut ultimi episcopi, ja-
nuæ fuisse proximam.